1. Hva er Enterprise 2.0

Begrepet Enterprise 2.0 handler om at man innenfor en virksomhet eller bedrift sikrer best mulig kommunikasjon og informasjonsflyt ved å benytte seg av de digitale verktøy som ligger i Web 2.0 generasjonen. Enkelt fremstilt innebærer det en overgang fra kun å benytte seg av vel etablerte verktøy som e-post, intranett eller informasjonsportaler, til andre såkalte sosiale verktøy som blogger, wikier, tagger (emneord) eller podcasts. En definisjon av begrepet er forsøkt fremstilt av professor Andrew McAfee ved Harvard Business School: ”Enterprise 2.0 er bruken av sosial programvare innen virksomheter, eller mellom virksomheter og deres partnere og kunder.” Sosiale nettverk på internett fremstår etter hvert som viktige møteplasser og kollektive arenaer, med helt andre effekter enn hva man tidligere kunne oppnå ved bruk av f eks e-post. Og hva innebærer så dette?

For å forstå begrepet må man gå litt i dybden, og studere det i sammenheng med utviklingen fra Web 1.0 til Web 2.0. Web 2.0 er den siste generasjonen av web-baserte kommunikasjons-tjenester, noe som innebærer en forandring i hvordan programutviklere og brukere utnytter web’en som plattform. Det handler om en ny form for elektronisk samhandling og samarbeid. Verktøyene er blitt ”sosiale” på en annen måte enn tidligere, ved at mange kan kommunisere samtidig. Stoff blir ikke bare publisert lenger på nettet, man opplever i tillegg ved bruk av de nye verktøyene å kunne ha en toveiskommunikasjon der mange kan delta på en helt annen måte enn tidligere. Målet med Enterprise 2.0 er at kunnskaps- og kommunikasjonsflyten skal forbedres i forhold til tidligere muligheter, og at virksomhetene ved et utvidet og annerledes samarbeid enn tidligere skal kunne utvikle en mer åpen samhandling og struktur internt og opp mot eksterne samarbeidspartnere.

Mye av informasjonsteknologien som har vært vanlig i 1.0-generasjonen kan grovt sett samles i to grupper, kanaler og plattformer, slik Andrew McAfee gjør i sin artikkel ”Enterprise 2.0: The Dawn of Emergent Collaboration”. Kanaler innbefatter bruken av e-post og annen person-til-person kommunikasjon, der en helhetlig felles tilgang til informasjonen er begrenset, siden kun de som mottar mailen kan lese den. Plattformer, som f eks et intranett eller informasjonsportaler, muliggjør en annen grad av informasjonsutveksling, der informasjon er lagt ut og tilgjengelighetsgraden er høy for flere, men dog kun for et avgrenset antall brukere. Innen kunnskapsledelse har det vist seg at det er en rekke ulemper med disse godt etablerte men etter hvert litt utdaterte mediene. Eksempelvis kan ikke kanalene åpnes og gjøres tilgjengelig for alle, og bare en liten prosentandel av det som folk flest produserer kan mangfoldiggjøres på de kjente, etablerte plattformene fra første generasjon. I det hele tatt er det en rekke spørsmål og utfordringer i den moderne kunnskapsproduksjonen de etablerte kanaler og plattformer fra Enterprise 1.0 generasjonen ikke kan bidra til å svare på..

Nye teknologier er etter hvert utviklet og introdusert for å ivareta nye behov knyttet til den praktiske bruk og produksjon. Dette er nye teknologier for generering, fordeling og tilgjengeliggjøring av informasjon, teknologier som gjerne kalles Web 2.0 – teknologier.

Enterprise 2.0-begrepet betegner dermed de av disse nye teknologier eller plattformer som egner seg for kunnskapsvirksomheter i forhold til en ny og revolusjonerende måte å mangfoldiggjøre og visualisere arbeid og resultater knyttet til sin drift, samt kommunisere med andre. Et viktig stikkord for å forstå denne nye teknologien er brukerstyring. I den forrige generasjonen var kanaler og plattformer i stor grad ferdig strukturert fra begynnelsen, der brukerne i liten grad hadde innflytelsen på utformingen. Man kan si at verktøyene var teknologistyrt. Den nye generasjonen kjennetegnes i større grad av to viktige prinsipper: brukervennlighet og brukerstyring. Ny teknologi kan f eks gjøre de kjente intranettportalene til online-portaler, der brukerne til enhver tid kan endre struktur ved måten man bygger opp innholdet, og benytter seg av nye teknologiske virkemidler.

For ytterligere å synliggjøre hva Enterprise 2.0 er og vise utviklingstrekk fra forrige generasjon til denne, er det nyttig å se litt på hva som kjennetegner de organisasjoner som representerer 1.0 generasjonen, og hva som kjennetegner en bedrift eller virksomhet som har tatt innover seg den nye virkeligheten 2.0 generasjonen representerer. Enterprise 2.0 gir virksomheten et stort konkurransefortrinn ift andre virksomheter, ved at det utvikles en kollektiv kunnskap som igjen kan gi utslag i større grad av nytenkning, produktivitet og kunnskap i organisasjonen som helhet. Bruken av 2.0-verktøy i bedriften gir dermed nettverkseffekter. Det handler om å kunne gjøre bruk av en helhetlig, forbedret og forenklet type informasjonsutveksling for ulike nettverk av partnere og kunder. Noen viktige stikkord som kjennetegner de organisasjoner som har benyttet seg av 1.0 teknologi er at de gjerne fremstår som byråkratiske og litt gammeldagse, hierarkisk oppbygd der informasjonen går ovenfra og ned fra en sentralisert ledelse til faste underavdelinger med mer eller mindre vanntette skott seg i mellom. Denne organisasjonsmodellen kombinert med 1.0-verktøyene den benytter seg av gir liten grobunn for kollektiv innovasjonstenkning og nettverkseffekter. Kommunikasjonen i virksomheten blir gjerne preget av kompleksitet, liten fleksibilitet og mangel på kommunikasjon både horisontalt og oppover innen organisasjonen. Informasjons-systemene er gjerne strukturerte og faste, bygd opp med bakgrunn i hvilke muligheter informasjonsteknologien gir, og ikke på bakgrunn av de ønsker brukerne måtte ha. Verktøyene er derfor ikke brukerstyrt, men teknologistyrt. Så lenge man er vant med dette og ”alltid” har hatt det slik, vil man kanskje føle at organisasjonene fungerer, og man når målene sine. Imidlertid er ligger det muligheter i enterprise 2.0-verktøyene som kan gi store konkurransefordeler for de som klarer å gjøre seg nytte av dem.

En organisasjon der enterprise 2.0-verktøyene tas i bruk preges av andre og nærmest motsatte kjennetegn. Man opplever for det første en mye flatere og mer nettverkspreget organisasjon, der kommunikasjonen ikke bare går ovenfra og ned, men også motsatt og på tvers i mye større grad. Man fjerner langt på vei de vanntette skottene, fjerner unaturlige barrierer og grenser, og ser en langt større grad av flerveis kommunikasjon. Man kommuniserer ikke lenger bare i team, men mellom team og gjerne globalt. Informasjonsflyten går enklere, og bidrar til en langt større kollektiv kunnskap i bedriften, med det dette innebærer av nettverkseffekter for organisasjonen. De nye verktøyene gir alle mulighet til selv å utforme de plattformene der informasjonen spres, på den måten får man altså den brukerstyrte hverdagen som skiller seg fra den tidligere teknologistyrte. Man får en mye enklere kommunikasjonsflyt enn man hadde tidligere, når åpenhet i stedet for lukkethet preger kommunikasjonsflyten.

Det man egentlig beskriver her er to helt forskjellige kulturer. Ofte er det slik at mennesket av natur er litt skeptiske til alt som er nytt, særlig om man føler at de gamle måtene å gjøre ting på fungerer. Det å forandre en kultur der holdninger og gamle vaner sitter dypt kan være en stor utfordring. Derfor er det en stor lederutfordring knyttet til det å skulle introdusere 2.0 generasjonen til en virksomhets ansatte. Kanskje er det en ide å starte i det små, og la en mindre gruppe få prøve seg først. Når disse lykkes og det skapes positive effekter av bruken av nye prosesser ved hjelp av 2-0 verktøyene, vil resten av organisasjonen se dette og kunne bli mer positiv til selv å prøve seg.

Neste kapittel: HvemLanserteIdeene

Innledning: Enterprise20