2.d Facebook og Minside.no

Deler av drøftingen rundt Minside.no i dette kapittelet er hentet fra (Fidjeland og Kapaassen 2007).

Ett av de mest aktuelle IT-prosjektene de siste årene er Statens satsning på nett, Minside.no. Minside.no er en portal for elektroniske offentlige tjenester for skatt, førerkort, lånekassen og sosiale tjenester.

Det har nylig blitt rettet kritikk mot dette prosjektet på grunn av at portalen er tatt lite i bruk. Selv om besøkstallene ikke har vært så dårlige som først presentert, mener mange at prosjektet har vært for dyrt i forhold til hva som har blitt levert.

I (Brandtzæg 2007) peker forsker Petter Bae Brandtzæg kontrasten til suksessen til Facebook. Brandtzæg skriver blant annet

Mye kan tyde på at den økende bruken av nettsamfunn er et fenomen som utfordrer etablerte prinsipper for informasjon og kommunikasjon, på en slik måte at norsk offentlig tjenesteyting og informasjonsvirksomhet bør finne sin plass på Facebook.

Han mener at offentlige tjenester bør etableres som grupper på for eksempel Facebook for å nå brukerne der de er. Som seg hør og bør er kronikken åpen for kommentarer fra Dagbladets lesere, og mange er negative. 'BrandPa' skriver for eksempel "Ta med deg blokka di ut på gata på mandag og spør folk om de vil utlevere seg selv i statlig selskap, på nett, eller hvor det ellers måtte være.". Et annet poeng er at det foreløpig stort sett er de yngre aldresgruppene som bruker disse tjenestene. Brandtzæg skriver riktignok "i fremtiden" -- og det er ikke gitt at dette skulle være det eneste stedet staten skulle være representert på nett. Per idag er det likevel Facebook som er det mest aktuelle nettsamfunnet som kunne være aktuelt. Det er verdt å merke seg de utvidede fullmaktene brukerne gir Facebook ved bruk av tjenesten (se Figur 1).

Det virker i praksis ikke å være noen grenser for hva Facebook kan gjøre med den informasjonen brukere selv laster opp samt det som kan utledes ved å sammenstille og analysere selve nettverks-strukturen og brukermønsteret. Det er grunn til å være skeptisk med tanke på å blande interaksjon med det offentlige inn i dette. Forretningsmodellen for Facebook og andre tilsvarende nettsamfunn er bygget på inntekter fra målrettet reklame. "Tjen raske penger idag!! Finn lykken på POKER.COM!!" er kanskje ikke den mest hensiktsmessige meldingen å få etter å ha levert meldekort for arbeidsledighetstrygd til NAV.

Videre vil den praktiske muligheten til å tilby funksjonalitet fra Minside.no på Facebook være ved at brukerne installerer tredje-parts applikasjoner (i dette tilfellet i så fall fra Staten). Facebook har mulighet for dette, og mye av de mest populære funksjonene på Facebook idag er applikasjoner utviklet av andre. Figur 2 viser hvilke krav brukere må godkjenne for å ta i bruk slike tillegg til Facebook.

Som vi ser vil slike program-tillegg til Facebook få full tilgang til all informasjon om brukeren. For Minside.no kan dette i ytterste konsekvens bety at Staten vil få tilgang til all informasjon om alle brukere av disse Minside.no-tilleggene, og også kan kartlegge den sosiale grafen disse brukerne utgjør. Selv om dette er motiver få vil tillegge den norske stat idag, kan dette gi et inntrykk av en mulig skremmende utvikling. (Castells 2001) gjennomgår noen av utfordringene samfunnet står ovenfor iforhold til teknologiutvikling og nettverkssamfunnet vi ser konturene av. Vi kan blant annet lese at "The greatest fear for people [ ... is the ] fear of the technological monsters we can create". (Castells 2001) peker på tre ulike uløste utfordringer som kan føre til motstand mot nettverkssamfunnet. Det første punktet går på kontroll av infrastrukturen. Selv om internett generelt er kjennetegnet av frihet, er spørsmålet om hvem som kontrollerer og eier infrastrukturen bak bli en kamp om frihet. Facebook aspirerer til å bli en infrastruktur med hensyn på sosiale relasjoner. Facebook ser også ut til å ønske fullstendig tilgang, kontroll og eierskap til alt som måtte inngå i dette nettsamfunnet.

Punkt to går på mulig eksklusjon fra denne infrastrukturen. Det kan gå på sosioøkonomiske eller kulturelle forhold som sperrer mot å kunne delta i nettsamfunnet. Vil krav til effektivisering av offentlige tjenester føre til at alt flyttes over på internett, og dermed til diskriminering mot de som ikke har mulighet til å delta her?

Det siste forholdet ser på behovet for utdanning. Det digitale samfunnet krever annen type kompetanse enn før, og utdanningssystemet må følge etter. Informasjon og kunnskap vil bli tilgjengelig i en helt annen grad enn tidligere. Det blir sentralt å lære seg å lære - å kombinere kunnskap fra forskjellige kilder samt utøve kildekritikk. For Facebook kan man kanskje si at man trenger å lære seg hvilke muligheter og hvilke farer man kan møte i et nettsamfunn. Hvor mye skal man legge ut om seg selv, og hvordan slik informasjon eventuelt kan misbrukes av andre vil være sentralt her.

Når det gjelder Facebook og Minside.no, så er intensjonen om å bruke nettsamfunn for å nå flere brukere god. Når det gjelder personvern og innsyn i brukeres informasjon kan dette eventuelt reguleres ved lovgiving. Det er også mulig å bruke andre kanaler med mer restriktive betingelser enn Facebook.

I den siste delen av dette kapittelet vil vi vurdere hvor aktuelt det kan være å bruke Facebook i egen virksomhet. Som 'egen virksomhet' vil vi bruke et konsulentfirma innen for systemutvikling. Et konsulentfirma er kjennetegnet ved at de ansatte i stor grad er ute hos kunder for å gjøre en jobb. Dette betyr utfordringer i forhold til å få en god fellesskapsfølelse i bedriften. Det kan også ofte være vanskelig å ha en god, oppdatert oversikt over kompetansen hver enkelt konsulent innehar. Facebook kunne vært brukt for begge disse elementene. Facebook kunne fungert som et 'sosialt lim' mellom konsulenter som ser svært lite til hverandre til daglig. Det kunne også vært aktuelt å bruke Facebook for kundekontakt i forhold til både gamle og nye kunder, både for konsulenter og for selgere.

I (Andal-Ancion et al. 2003) listes det opp ti 'drivere' som kan bestemme den strategiske verdien av innføring av ny informasjonsteknologi. Vi vil her forsøke en kort analyse av noen av disse 'driverne' i forhold til å bruke Facebook for vår konsulentbedrift.

Elektronisk levering er implisitt for tjenester som Facebook. Videre vil det være høy informasjonsintensitet. Det interessante er informasjon om de enkelte konsulentene, hvem som har kontakt med hvem og så videre; med andre ord er det kun informasjon det er snakk om. Spesielle ønsker kan implementeres som tredjeparts-applikasjoner på Facebook (customization).

Det viktigste elementet er kanskje at søkekostnadene for å finne en konsulent med riktig kompetanse, eller for å holde oversikt over kollegaer og kunder man bør holde kontakten med, vil bli mindre. Nettverkseffekter ville være fremtredende på samme måte som for Facebook generelt skissert i tidligere kapitler.

På den annen side vil de samme elementer som gjaldt for Minside.no også gjelde for andre bedrifter som ønsker å bruke Facebook. Det er antageligvis få bedrifter som ønsker å gi Facebook full rett til å bruke eller misbruke informasjon som vil være tilgjengelig via profilene. Den mest sannsynlige bruk av Facebook for bedrifter vil nok være i reklame eller promosjons-øyemed (se for eksempel Figur 3). Et alternativ kan være å bruke verktøy med lignende funksjonalitet som Facebook, men hvor rettighetene (og tilgang) til informasjon beholdes internt i bedriften.