2. Drøfting
2.a Facebooks vekst
Facebook er et sosialt nettverkssamfunn. Det ble startet som et hobbyprosjekt av Mark Zuckerberg mens han studerte ved Harvard University.
Siden oppstarten i april 2004 opplevd en svært rask og verdensomspennende vekst. Det som startet som et internt nettverk for studenter har utviklet seg til et av verdens mest populære og brukte sosiale nettverksteder. Flere viktige forutsetninger lå til grunn, blant annet var det et udekket behov for nettopp en slik sosial møteplass på internett, de var først med akkurat dette, og det var tilgjengelig teknologi som kunne benyttes til dette. Facebook startet i det små, men hadde en egenart som gjorde det raskt så populært at man så et potensiale i å tilby dette til stadig nye brukergrupper og også til andre land enn USA. På relativt kort tid utviklet dette seg til et verdensomspennende tilbud som etter tre og et halvt år benyttes av mer enn 42 millioner aktive medlemmer. På verdensbasis (se Figur 1) er Myspace foreløpig det største nettsamfunnet, men Facebook opplever en kraftig vekst. I dag er Facebook det ledende sosiale nettverksstedet i Norge, og for resten av dette kapittelet vil vi fokusere på utviklingen her til lands.
Figur 1: Fra (Economist 2007a)
Siden nyttårsskiftet har det vært en eksplosiv vekst av brukere i Norge, og i (Dagbladet 2007) kan vi lese at nesten én million nordmenn har registrert seg på Facebook. Utviklingen ser bare ut til å fortsette.
Hvordan kan denne veksten forklares? Var denne utviklingen uunngåelig? Er det teknologien som er hovedårsaken bak? Dette er spørsmål som er sentrale for dette faget. (Frønes og Brusdal 2002) beskriver hvordan kultur, teknologi og sosiale forhold påvirker utviklingen. De skriver for eksempel at
Utviklingen drives i stor grad ved at personer søker løsninger på sine problemer eller situasjoner.
Facebook har uten tvil truffet på et behov mange har følt de har hatt. Det har vist seg som et utmerket verktøy for å holde orden på og vedlikeholde sine sosiale relasjoner. I Facebook er det stort sett allerede eksisterende bekjentskaper (nære eller fjerne) man tar kontakt med. Man kan enkelt holde oversikt over hvem ens venner er venner med, se på deres bilder, skrive meldinger og så videre. En annen egenskap som skiller Facebook fra andre tidligere nettsamfunn er at brukerne må registrere seg med sitt fulle navn. Dette gjør det lettere å finne kjente og å bygge opp den sosiale grafen.
Et annet poeng man kan dra ut fra (Frønes og Brusdal 2002) er at Facebook ikke handler om teknologi. Jo mer avansert teknologien blir, jo mer usynlig blir den. Facebook handler om å ta vare på relasjoner til venner og bekjente, ikke om at det er programmert i PHP. Det at teknologien har blitt usynelig har bidratt til å synligjøre dette.
Behovet skissert over kan forklare hvorfor snøballen begynte å rulle, men ikke den eksplosive veksten det siste halve året. Positiv-feedback eller selvforsterkende effekter betyr at når noe først begynner og vokse, så vil det vokse mer og mer. Fenomener som har slik positiv-feedback følger ofte en S-lignende kurve (også kjent som logistisk kurve, se Figur 2) når det gjelder utbredelse (Shapiro og Varian 1999). Denne kurven har tre steg. I begynnelsen er det få brukere, og antallet stiger sakte. For Facebook i Norge var dette situasjonen frem til tidlig vårpart 2007. I steg 2 vil det være en eksponesiell vekst, antall nye brukere øker stadig. Det er her man ser effektene av den positive-feedbacken. I det siste steget vil veksten avta idet man når et metningspunkt i markedet. I et land med fire millioner innbyggere er det et naturlig metningspunkt for hvor mange brukere man faktisk kan ha. Det kan likevel være vanskelig å forutse når toppen er nåes, men det er grunn til å tro at Facebook høsten 2007 ligger et sted mellom steg to og steg tre i denne kurven. Vi ser nærmere på vekstmuligheter i neste kapittel.
Figur 3: Metcalfe's regel illustrert ved et telefonnettverk. Flere brukere knyttet til nettverket øker verdien for alle.
Vi ser altså at Facebooks hurtige vekst kan tilskrives positive feedback-effekter. Videre vil vi peke på egenskaper ved den nye digitale informasjonsøkonomien som gjør dette mulig. Dette avsnittet vil i stor grad være basert på kapittel 7 i (Shapiro og Varian 1999).
Tradisjonelt har man hatt en positiv-feedback på produsentsiden i form av stordriftsfordeler (economies of scale). Ved å produsere mange enheter kan man senke kostnaden per enhet. Ved produksjon av tradisjonelle fysiske varer når man en grense hvor ytterlige økning betyr en økende kostnad per enhet. For digitale produkter og tjenester gjelder ikke dette. Å kopiere et digitalt produkt (det være seg tekst, bilder, film, musikk, programvare og så videre) koster svært lite. I tillegg kan man ikke skille mellom orginal og kopi -- de vil være identiske. Det vil alltid være billig å produsere en ny kopi, og tar man hensyn til faste og 'sunk' kostnader vil man alltid få en synkende kostpris per enhet. Dette er også kjent som increasing returns.
For informasjonsøkonomien ser man også postitive feedback-effekter på konsumentsiden. Det gir en merverdi for brukeren eller kunden nettopp at det er mange andre brukere. Dette går for eksempel på kompabilitet - man kan kommunisere/dele med andre som bruker samme system - og kompetanse - man trenger bare lære seg ett system pluss at man kan dra nytten av den samlede kompetansen til de øvrige brukerne. Disse effektene på konsumentsiden er også kjent som nettverkseffekter eller nettverks-eksternaliteter.
En eksternalitet er en påvirkning utenom den direkte transaksjonen mellom konsument og produsent. Effekten av dette kan oppsummeres med
Metcalfes regel (se Figur 3) som sier at for et nettverk med N brukere vil den totale verdien av hele nettverket være
N2 - N
Kombinasjonen av både konsument-drevne og produsent-drevne positive-feedback effekter kan gi dramatisk vekst på kort tid. Det er dette vi har sett for Facebook.
På produsentsiden går grensekostnaden for å legge til én ny bruker på Facebook mot null. Det koster svært lite å gjøre dette, og denne kostnaden øker ikke uansett hvor mange nye brukere Facebook får. I tillegg har man sterke nettverkseffekter på konsumentsiden. Dette er kanskje ekstra relevant for Facebook siden det faktisk er nettverket som er tjenesten som tilbys. Jo flere brukere det er på Facebook, jo større mulighet er det for at mine bekjentskaper er der - og dermed også større mulighet for at bekjentskaper som ennå ikke er der kommer dit.
Comments (0)
You don't have permission to comment on this page.